Det er en stemme i meg som vet hva jeg vil og hva jeg trenger.
For meg kjennes den stemmen som en varme midt i brystet. For deg kjennes den kanskje et annet sted, og på en annen måte. Jeg har en idé om at denne fornemmelsen i meg inneholder mye kunnskap, visdom og erfaring. Men ganske ofte mister jeg kontakten med denne stemmen. Jeg glemmer hva jeg vil og hva jeg trenger, jeg går utover egne grenser, mister meg selv litt i verden der ute. Og det er helt greit, jeg strekker strikken og spretter tilbake etter en stund.
Men blir jeg for lenge der ute, blir strikken slakk. Jeg spretter ikke tilbake av meg selv, men må jobbe litt mer for å gjenopprette kontakten med hva jeg trenger og vil.
Og noen ganger i livet mitt har jeg strukket den strikken over så lang tid at den mistet all elastikk. Jeg har beveget meg så langt bort fra meg selv at det er som om en del av meg er løsrevet fra den andre. Den delen av meg som vil bli elsket, likt og godtatt, hadde ikke kontakt med den delen av meg som vet hva jeg vil og trenger. Det var som om forbindelsen mellom mitt indre jeg og det livet jeg levde var forsvunnet.
Det er ikke det at denne kloke stemmen blir borte, den blir aldri det. Men kanskje blir den nødt til å rope høyere for å bli hørt, kanskje setter den seg som et sug i mellomgulvet, en klump i magen, som stive skuldre eller hodepine. Kanskje hører du ikke etter da heller, for behovet for bekreftelse fra omverdenen er så stort, og det er som om behovet aldri blir tilfredsstilt, uansett hvor mye du strekker strikken. Du får bekreftelse, men gleden varer så kort, det er akkurat som om den bare forsvinner i et stort svart hull i stedet for å gjøre deg fornøyd. Kanskje går det så langt at den indre stemmen synes forsvunnet, og alt bare er et stort kaos.
Da er du kanskje klar til å begynne å lytte igjen, gå de mange, små skrittene tilbake til deg selv, til den kloke stemmen. Det krever tid, oppmerksomhet og vilje å gå den veien. Det handler om å bli kjent med seg selv på nytt, med nysgjerrighet. Om å omfavne alle sider av deg selv, også de du misliker. Når du gradvis styrker kontakten med deg selv, vil du også gradvis oppleve at din indre stemme blir viktigere enn andres bekreftelse. Hva som er riktig for deg, blir viktigere enn hva du tror andre forventer. Du strekker strikken, men er oppmerksom nok til å ikke strekke den altfor langt.