Høsten har alltid vært min start på et nytt år, om jeg går på skole eller ikke. På denne tiden tenker jeg på nye begynnelser, men tankene bringer meg fort over på forutsetningen for begynnelser, som jo er avslutninger. Og jeg tror vi ofte bruker for lite tid på avslutninger, og at vi noen ganger hopper for fort videre. For i enhver avslutning er det jo et element av sorg, og den sorgen kan ofte minne oss på det vi har mistet tidligere.
Ingen av oss går gjennom livet uten å miste, men jeg tror at mange av disse store og små sorgene får for liten plass, og at mange av oss går rundt med ubearbeidede følelser rundt det å ha mistet noe eller noen.
Døden er den hendelsen det er mest “tillatt” å sørge over, vi har ritualer og seremonier som hjelper oss til å gi uttrykk for og bearbeide noe av sorgen over at en vi er glad i er borte.
Men hva med skilsmisser?
Eller ekteskapet som aldri ble det du håpet?
Jobbmuligheten du valgte bort.
Vennskapet som tok slutt.
Ungdomstiden som forsvant.
Barnet du aldri fikk.
Tiden som gikk så altfor fort da barna var små, alt du ikke fikk gjort før det var for sent.
Livet som rett og slett ikke ble som forventet?
Ved hvert valg vi tar, velger vi også noe bort. Og for hver gang vi velger bort eller mister, er det også en sorg. Stor eller liten.
Det gjør vondt, ofte fysisk vondt, å tenke på alt som er tapt, og tiden som ubønnhørlig går videre. Det kan føles som en smerte som ikke er til å bære. I terapi kan du få støtte til å kjenne på erfaringer og følelser rundt tap. La sorgen over og kjærligheten til det du mistet ta den plassen den trenger.
Det er mulig å slippe sorgen fram fra mørket, og la den flyte sammen med alt det andre i livet ditt. Tristheten over det du har mistet kan også minne deg på hvor dyrebart hvert øyeblikk er, på hva som er viktigst i livet ditt. Kanskje ser du menneskene rundt deg med nye øyne, alle vi mennesker som bærer store og små sorger med oss. For liv og død – at noe avsluttes, og noe begynner – det er våre vilkår, uansett hvor mye vi skulle ønske det var annerledes.